Musikk er som oksygen. Holder du deg uten for lenge visner du hen.

Noen dager er jeg avhengig av musikk. Det var en løgn, de fleste dager, ja nesten alle dager er jeg avhengig av musikk. Jeg hører på musikk mens jeg sminker meg, mens jeg sitter på bussen, mens jeg har naturfag, på bussen hjem og når jeg tar av sminken igjen. Jeg står opp med musikk og jeg har musikk i ørene når jeg sovner.

Jeg finner ofte en sang for hver sinnssteming, tanke og følelse. Musikk er ikke bare en unnskyldning til å danse, det er en vane og en lidenskap. Det er som kaffe; kan ikke starte dagen uten. Musikk gir meg så mye. De forsjellige tonene og tekstene vekker de rareste følelser i meg og hjelper meg å tenke klarere. Jeg rett og slett elsker alt ved musikk. Det er som Russel sier i rockefilmen «Almost Famous». Journalisten William spør Russel hva han elsker ved musikk. Russel ser William dypt inn i øynene og svarer; «First of all everything» Russel har rett.

Forestill deg en verden uten musikk. En verden av stillhet. Ingen gladsang, allsang, rytmer, ingen korpsmusikk på 17. mai, ingen festivaler og ingen Led Zeppelin. Ingenting. Alt er stille og stille vil det for evig tid forbli. Forestill deg det. Lukk øynene et øyeblikk er du snill, og smak på det bilde.

Vil du bytte tilbake kanskje? Er du lei av all stillheten og lengter etter en god gammel Pink Floyd låt? Kanskje du savner korpsmusikken litt, ja kanskje du til og med savner allsangen på obligatorisk familietur? Jeg skjønner deg godt.

En musikkelskende hilsen fra Marte

Hva betyr musikk for deg? Klarer du deg uten?