Spøkelsestimen
Paranormale fenomener ødelegger mine sovesystemer.
I det siste har jeg sett mange spøkelser. Jeg har tilbrakt mer tid i TV-kanalen FEMs «spøkelsestime», og hørt flere historier om «besøkende» bestemødre enn normalt. Dette har ført til noen søvnløse netter. Jeg er ikke sikker på om jeg tror på det overnaturlige, tvilen river i meg når jeg hører om ånder som «henger igjen». Men dette stopper meg altså ikke fra å krype godt under dyna når mørket kommer.
Filmer og bøker, som tar opp slike grøssende fenomener, har en tendens til å ødelegge meg. Ser jeg grøsserfilmer, eller leser en forferdelig krim klarer jeg ikke lukke øynene etterpå. Jeg ser skikkelser i skyggene, hører lyder i tomme rom og jeg er sikker på at noen følger etter meg. Nattesøvnen kan jeg vinke farvel til med det samme.
I en periode på barneskolen var jeg og mine nærmeste venninner oppslukt av alt som kunne ha med gjenferd å gjøre. Vi lagde Ouijabrett, tente lys og «kom i kontakt» med de døde. Det ble en del spekulasjon rundt om det egentlig var oss selv som dyttet glasset fra bokstav til bokstav, men det fant vi aldri ut av. Vi slukte alt vi kunne finne i bøker og på internett om fenomenet spiritisme. Friminuttene ble tilbrakt på jentedoen hvor hver enkelt delte sin nyfunne kunnskap.
De fleste av oss dras i begge retninger og vet ikke helt hva vi skal tro. Andre igjen er krystallklare på at de kjenner energier og ser ånder. Spørsmålet om det finnes mer mellom himmel og jord må jeg nesten la ligge igjen på bordet til diskusjon.
Tror du på spøkelser?
En trøtt, gåsehudfylt hilsen fra Marte
Kommentarer
Jeg tror at spøkelser bare kan ta deg om du tror de finnes… ;D
Skrekk kommer innenfra og kan bare bruke din egen energi til å vokse!
At det fins overnatulige ting er jeg ikke i tvil om. Fins mer enn nok av eksempler på det. Sjøl om vitenskapen påstår at det ikke er sånn. For er sånn at ikke aøt kan måles,kontrolleres eller bevises vitenskapelig.. Og til tross for det.. så fins det heller ingen vitenskapelige bevis for at det ikke fins.Skulle man legge begrunelsen for at alt som ikke kan bevises vitenskapelig til grunn ville også bibelen ligge tynt an.. for den er heller ikke vitenskapelig bevist.Tror ingen vil stå frem like skråsikkert som .Anne Berg-Nilsen å påstå det? Dessuten har ikke det overnaturlige noe med indre skrekk å gjøre..
Å joda,det har det! Noen ser og opplever aldri noe “overnaturlig” mens andre omtrent dør av skrekk!
Menneskets hjerne kan produsere all slags forferdelige tanker og innbille oss at vi ser ting..
Jeg overnatter hvorsomhelst og kan garantere at det ikke dukker opp spøkelser den natta iallefall!
At ikke alle har evnen til oppleve det har med menskets sanser å gjøre. At man de første gangene man opplever slike ting så regnes som overnaturlige kan bli overvelmet og kansje til dels litt redd skal jeg gå med på. Men om man har evnen til å oppleve slikt vil man overtid vende seg til det.. Og da blir det ikke noe skrekk i det lengre.. Personlig har jeg hatt mange opplevelser med overnaturlige ting.Og tar det hele med knusende ro…
Jeg husker en hendelse fra barndommen som om det var i går, selv om det er snart 40 år siden.
Selv tror jeg det var et poltergeistfenomen men jeg er slett ikke sikker.
Jeg var 11-12 år og hadde lagt meg i senga, slukket lyset og lå på venstre side med ansiktet vendt mot veggen og ryggen mot soverommet.
Lå slik et par minutter før jeg kjente at dyna holdt på å gli av meg. Det hendte jeg fant den på gulvet så det var ikke så uvanlig.
Jeg tok tak i dyna med høyre hånd for å trekke den på meg igjen men den satt fast. Ikke så merkelig det heller kanske. Så dro jeg hardere i den og plutselig ble den revet ut av hånden på meg med stor kraft og forsvant helt.
Skrekkslagen hivde jeg meg rundt og tente lampa ved senga. Stiv av skrekk så jeg dyna i en grotesk positur på golvet en drøy meter fra senga. Den var tvinnet en omdreining slik at den sto av seg selv og dannet en spiss på toppen. Omtrent som en stor softis. Jeg lå livredd i flere minutter og så på dyna før jeg tok den forsiktig tilbake og bredde den over meg. Husker jeg lå med lyset på hele natta og sovnet ikke før ganske sent.
Fortalte om opplevelsen til mine foreldre dagen etter. Husker de tok meg seriøst men de konkluderte til slutt med at det sikkert var et mareritt. En kan sikkert drømme at man er lys våken, men jeg følte meg veeeldig våken når dette hendte.
Husker jeg vegret meg for å gå til sengs de påfølgende kveldene men redselen gikk heldigvis over etter hvert. Jeg tror det var fordi jeg etter hvert begynte å tenke på hendelsen som et spennende fenomen og ikke som noe farlig. Jeg har alltid hatt en sterk psyke og det hjalp sikkert på redselen det også.
Har dere noen formening om hva dette kunne ha vært?